I begynnelsen av desember 1972 i forbindelse med byggingen av den nye ferjekaien ble det oppdaget vrakrester av skip på bunnen i Tauravågen.

Dykkere ble sendt ned og det ble konstatert to skipsvrak. Skipene hadde en rekke gjenstander om bord, som ornamenterte glaserte krukker og fliser, glaserte begere og boller. Disse gjenstandene og flisene har trolig vært byttelast. Skipene var av forskjellige størrelser og det lille var såpass ille og langt nede i mudderet at det aldri ble undersøkt skikkelig. Derfor snakker vi ofte om vrakfunnet i entall.

Bilder ble tatt og sendt rundt til ulike eksperter i hele Europa. Mange av gjenstandene stammet fra både Holland og Tyskland, mens selve skipet var sannsynligvis i fra Holland. 

Hele kaiprosjektet ble stoppet i desember 1972, men Arkeologisk museum kunne saktens brukt lengre tid, men Statens vegvesen hadde det travelt. I følge marinarkeolog Arild Vivås på Arkeologisk museum er det planer om å gjøre grundigere undersøkelser nå i sommer mens det ennå er ferjefritt her på Tau.

Arkivundersøkelser har ikke kunnet gi noen opplysninger om et forlis på Tau i det aktuelle tidsrommet. Men det er heller ikke skrevet noen rettsprotokoller før 1615. Men vi antar at skipene drev trelasthandel og varene om bord skulle være med i en byttehandel.

Nederlendere og skotter var ofte på besøk i Ryfylkefjordene og på 1600-tallet fantes det ca 100 sager i Ryfylke og en av disse var den kjente Tau-saga. Det er derfor godt mulig at vraket på Tau er restene etter et trelastskip som har søkt inn til Tau. 

Sagen lå ved Møllefossen og het den gang Løubrekke Soug og var drevet av biskopen i Stavanger. Løbrekk er som kjent navnet på prestegården på Tau. Vi må anta at skipene har kommet ut for uvær og at de muligens har grunnstøtt på Saaholmen før det altså med strømdraget har endt opp i vågen. 

Noe røveri ble det sagt at folket gjorde i årenes løp, og iflg Barkved skal noe av dette endt opp på gården Nerhus i Bjørheimsbygd. Tau-vraket er betydelig i norsk sammenheng og gjør krav på kulturhistorisk interesse som et konkret minne om en tid da man i ren profitt raserte skogene på Tau og i Ryfylke.

Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes Flyveselskap. Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling