29. januar 2022

I Prekestolens julenummer i fjor skrev jeg en artikkel om malerimysteriet i Strand kirke. Et mysterium fordi ingen har visst hvem som er portrettert på disse maleriene som nå nesten er 400 år gamle.

 

Jeg lanserte 3 teorier basert på de kildene jeg da hadde tilgjengelig, i hovedsak bygdebøker, bok om prestehistorier i Ryfylke, kallsboken og noen internettsider. De ulike historie forfatterne skrev hvem personene var uten nærmere begrunnelse eller kildeangivelse. Jeg kunne derfor ikke konkludere hvem disse personene på bildene var i forrige artikkel, fordi alle de kildene jeg brukte hadde store logiske brister. 

 

Hovedsakelig gikk dette på årstall knyttet til dateringen på maleriene, årstall for de ulike kandidatenes virke og leveår, og innhold og detaljer på maleriene. Vi kan nå utelukke alle de personene som tidligere er lansert i ulike historiske framstillinger.

 

Jeg kunne se at disse historiske framstillingene ikke var basert på etterrettelige kilder og tenkte at det muligens fantes noe der «ute» som kunne hjelpe meg videre i arbeidet med å identifisere personene på bildene. 

 

Det første jeg gjorde var å kontakte eksperter på portretter/malerier fra 1600 og 1700-tallet og historikere som har skrevet om embetsmenn og posisjonerte personer fra tiden maleriene er malt. Og her traff jeg blink, da jeg kom i kontakt med tidligere statsarkivar i Stavanger, en av våre fremtredende eksperter på retts og administrasjonshistorie og forfatter av en rekke nasjonale og lokalhistoriske bøker og artikler, dr. philos Hans Eyvind Næss. Jeg har også selv besøkt Riksarkivet i Oslo nå i høst, og noen besøk på Statsarkivet i Stavanger har det også blitt.

 

Det ble tidlig klart at det ikke var noen prest og prestefrue som var portrettert på maleriene. Ut i fra klesdrakten kan vi avkrefte det. Boken som ligger på bordet er høyst sannsynlig en lovbok, men trolig ikke Christian IVs Norske lov, da denne hadde et tydelig skinnbind og var noe tykkere. Christian V lovbok kom ikke før 1687, så denne kan det heller ikke være. Men iflg Næss kan det være Christians IVs store recess fra 1643. Denne kan i så tilfelle harmonere mer med størrelsen på boken. Draperiet (tekstilets bakgrunn) på maleriet er blant kunsthistorikere et foreløpig mysterium.

 

Ut i fra disse forutsetningene har vi lett etter en passende embetsmann som kunne ha relasjoner til Tau og Strand. I dette bildet har vi kommet fram til at maleriene med høy sannsynlighet er sorenskriver Thomas Christensen (noen plasser skrevet som Kristensen) og hans andre kone Karen Tårnsdatter Schive. Hun var datter av byfogden i Stavanger, Tårn Sørensen Schive. 

 

Det var på denne tiden ett tett familienettverk mellom fogder og dommere i Ryfylke og Stavanger. Søster til Karen Tårnsdatter, Kirsten, var gift med sorenskriver i Ryfylke Mikkel Nilsen Alantz på Nesheim på Bjergøy. Thomas Christensen levde i fra 1614 til 1681, og bodde på Nag fra 1657 fram til sin død i 1681. 

 

Senere er gården omtalt som Sorenskrivergården på Nag. Ingen av husene til Christensen eksisterer i dag. Sorenskrivergården var for øvrig eiet av fogden på Halsnøy Kloster.

 

Christensen ble utnevnt som sorenskriver for Karmsund og Hesbø (Hesby) i 1641 av lensherre Jens Bjelke. Dette sorenskriveriet omfattet fra 1631 Strand (herunder Idse) sitt område. Christensen bodde i Stavanger som sorenskriver for Karmsund og Hesbø fra 1641 til 1657 da han flyttet til Strand. Han eide flere eiendommer i Stavanger sentrum, blant annet bygården Skagen og eiendommen Grimsager som i dag er deler av Strandkaien. Også noen av Christensens etterfølgere, hhv Tønder og Godtsen bodde deler i Stavanger og perioder i Strand. Hvor i Strand vet jeg ikke. Nag er det ikke fordi denne gården ble overtatt av sorenskriverens sønn Tom Tomassen som ble lensmann i Strand. Når Christensen kone døde vet vi ikke, men hun er nevnt i en eiendomshandel i 1681 der hun solgte en kornhage på Grimsageren i Stavanger til sin svigersønn.

 

Mannsportrettet er malt i 1657 og kvinneportrettet i 1672, dette kan altså harmonere både hva alder på personene er, men også årstall i forhold til sitt virke og sin posisjon i Strand. Rundt omkring i kirkene i Norge henger det personer av både prester, proster og biskoper, samt personer som hadde høye stillinger innen embetsverket, som sorenskrivere, fogder, lensherrer, amtmenn, osv.  Det kan altså være rimelig å tro at personene som er portrettert er Christensen og Schive.

 

Thomas Christensen hadde et nært forhold til Strand kirke. Han var kirkeverge i flere år og var ansvarlig for føringen av det lokale kirkeregnskapet. I 1672 hadde han en disputt med stiftsskriveren og stattholderen om regnskapsforholdene de foregående år. Stiftsskriveren mente han skyldte penger til kirken. Christensen derimot mente at han hadde betalt for materialer til kirkereparasjoner. Fordi han ikke fikk lagre materialene i kirken hadde de ligget ute og råtner så han måtte kjøpe nye. Han mente at det ikke forelå noen gjeld å snakke om. På toppen av det hele står det innført med uthevede bokstaver i kirkeregnskapet for 1672 at han hadde bygget på Strand kirke. 

 

Christensen var altså den mest sentrale enkeltpersonen når det gjaldt fornyelse og vedlikehold av kirken. Liknende innsats gjorde også fremtredende menn i andre lokalsamfunn, Ole Sandersen som bekostet en generalreparasjon av Nedstrand kirke i 1656 og Børge Kristoffersen på Aubø som gjorde det samme med Sjernarøy kirke i 1647. Sissel, datter av Thomas Christensen og Karen Tårnsdatter ble for øvrig gift med Hans Kristoffersen på Furre, bror til Børge Kristoffersen.

 

I 1691 er den første private gaven til Strand kirke som er kjent oppført blant kirkens inventarier. Det var to lysestaker av messing med inngraverte initialer TCS og KTD, Thomas Christensen og Karen Tårnsdatter. Maleriene er etter all rimelig sannsynlighet gitt til kirken etter ekteparets død. Med den tilknytningen Christensen og konen hadde til kirken var det helt naturlig at dette ble gjort. 

 

Men når gaven ble gitt, vet vi ikke fordi det ikke ble ført inventarielister og regnskapet etter 1723. Det var en følge av staten solgte kirkene til privatpersoner for å skaffe penger til statskassen etter Den store nordiske krig. Strand kirke ble kjøpt av den styrtrike stavangerborgeren Peder Valentinsen, for øvrig fra Sjernarøyene og sønnesønn til Børge Kristoffersen.

 

Så gåten synes nå løst.

 

QED

Navneplattene kan altså bestilles!

 

Kilder:

Korrespondanse med:

  • Hans Eyvind Næss, (historiker, fhv. statsarkivar i Stavanger.)

  • Jorunn Sanstøl (Kunsthistoriker UiO)

  • Lisabet Risa (historiker, fhv. førstearkivar v/Statsarkivet)

  • Jan Alsvik (historiker v/Statsarkivet)

  • Tone Skår (Kartavdelingen i Strand kommune)

  • Leif Thingsrud (Arkivar, Riksarkivet i Oslo)

Litteratur:

  • Årbok for Rogaland Historie og ættesogelag 1981, Næss

  • Fiat Justitia (Lagmennene i Norge 1607-1797), 2014, Næss

  • Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700 Næss (i Ætt og Heim 1981).

  • Fjes før Facebook, 2012, Sanstøl

  • Folk i Strand, bind 2, 1995, Alsvik

  • Kirkestolen for Strand (kirkeregnskapene) 1663-1723, Kristiansand Stiftsdireksjon, Statsarkivet i Stavanger.

  • Jordskifteverkets kartarkiv over Nag, Strand kommune, Skår

  • Karl Christensen, artikkelen «Sorenskriveren på Nag», strandhistorielag.no

Av Snorre Walde
Av Snorre Walde

Lektor og historiker

Tau fort

Tau kan også by på et militærfort fra krigens dager, bygget av okkupasjonsmakten Tyskland. Det meste ble dessverre sanert i 2014, men ennå kan man se

Les mer »

Mølleparken

Mølleparken på Tau ble etablert bare året etter at Tou Interessentskab ble opprettet i 1855. I flg Tous første jubileumsbok som kom ut i 1905 ble

Les mer »

Prestegården på Løbrekk

Prestegården på Tau som ligger på Løbrekk har en lang og innholdsrik historie å fortelle. Prestegårder tilhørende den norske kirken ble vanlig i fra 1300-tallet. Vi

Les mer »

Treskosymfonien

So nå er berre minner att etter fabrikken som var arbeidsplassen for 5 – 6 mann gjennom mange, mange år. Og minnene lever for alle

Les mer »

Her finner du oss: